Etter sluttspillet legges håndballen og skoene på hylla. Karoline Strømberg (29) har bestemt seg for å avslutte håndballkarrieren. Rælingsjenta ender på nesten 250 kamper for moderklubben og Ravens inneværende sesong.

Etter å ha vært i tenkeboksen et par måneder kom konklusjonen. – Det var en vanskelig beslutning å ta. Prosjektet med Ravens ga meg driv og ny motivasjon for ett år siden. Nå er jeg mett på en god måte, og det har smakt godt hele veien. Jeg har kommet til et punkt i livet der det dreier seg om andre ting. Alle som har drevet med toppidrett vet at det krever mye disiplin og prioriteringer. På godt og vondt.

Sesongen har vært god for både laget og Karoline. Med 6.plass i ligaen leverte Romerike Ravens tidenes beste plassering av et lag fra Romerike. på kvinnesiden. -Det har vært en veldig bra sesong og vært fint å være en del av en veldig fin spillergruppe. Ikke minst har jeg følt utvikling. Det viser at man aldri er ferdig utlært.

Klikk på annonsen for billetter til kvartfinale i sluttspillet mellom Ravens og Storhamar onsdag 4.mai

Veteranen har vært kaptein og forsvarssjef de siste årene. Hun har hele tiden vært opptatt av å gjøre jobben som har vært best for laget. Som offensiv spiller har oppgavene blitt færre med årene. Selv om minneboka er full, kommer hun ikke til å glemme hjemmekampen mot Larvik som dominerte norsk håndball i Rælingens første sesong i eliteserien. -Det er mange gode minner med fulle haller. Jeg husker kanskje aller best det første året i eliteserien (2015/16). Jeg kom tilbake mitt i sesongen etter et halvt år med studier i USA. Ingen hadde forventninger til meg, men å spille foran 1500 tilskuere i Skedsmohallen var en sterk opplevelse. Vi spilte godt hele gjengen og hadde det stjernespekkede Larviklaget i knestående. I tillegg fikk jeg og score på ti av ti skudd. Slikt glemmer man ikke.

Alle håndballspillere opplever skader. Også Karoline har hatt noen av disse, men som en gjennomtrent person kom hun tilbake på parketten på rekordraske 7 uker etter skade i bakre korsbånd. Også tanngarden har fått noen trøkker. Etter at fortannen havnet i vannrett posisjon dyttet hun den på plass og meldte seg klar til tjeneste igjen. Da sa treneren nei og beordret henne til tannlegen. -Adrenalinet var nok litt høyt da, kommer det med latter.

Jeg var aldri noe talent som barn, men jobbet hardt

Karoline Strømberg

-Skader, nedrykk og lange perioder med tap er tunge, men kanskje de mest lærerike. Spesielt skadeperioder er en god mulighet til å trene ekstra fysisk og bli sterkere. En håndballspiller i sesong har ofte utfordringer med å legge ned nok tid på det. For unge spillere er det også viktig å ha det gøy samtidig som man trener godt. Da er sjansen større for at man får en lang karriere.

Hva kommer du til å savne? -Helt klart det å være sammen med laget. Vi blir som en liten familie. I en slik gruppe opplever man hele registeret. Man lærer å stå i ting. Man gir ikke opp eller bryter med familien.
Utrolig nok kommer jeg også til å savne alle de intense oppkjøringene. Det er samlende perioder for et lag. Det å stå på toppen av Marikollbakken der vi kastet opp av utmattelse er faktisk også et høydepunkt.

Nå venter en annerledes hverdag. Dagene som lektor på Hammer ungdomsskole skal ikke lenger legges inn i kabalen som toppidrettsutøver. -Jeg får mer tid til andre ting. Venner, familie, reising og ikke minst en mer fleksibel hverdag. Jeg er en aktiv person som er glad i å prøve nye ting. Det er heller ingen tvil om at erfaringene med å være en lagspiller i håndball kommer godt med i arbeidslivet.


Vi takker Karoline for alt hun har bidratt med som spiller og menneske. Lykke til videre i livet!