-Jeg vil savne samholdet

Mange storheter innenfor norsk idrett har gitt seg det siste året. Også i Rælingen skal en av de store klubbspillerne avslutte kapittelet som aktiv spiller på toppnivå.

Etter denne sesongen blir det store endringer i klubbens målvaktsteam. Vilde Byberg Smedstad tar et friår, mens Victoria Bakken har signert for Fjellhammer. I tillegg avslutter klubbveteranen Cecilia Tærud Hjellnes karrieren. Etter 192 seniorkamper topper hun adelskalenderen.

Takket nei til landslaget
Cecilia kommer fra Enebakk via kortere opphold i både Fjellhammer og Lørenskog. Likevel blir hun i klubbmiljøet sett på som en ekte RHK’er. Hun var talentet som takket nei til aldersbestemte landslag, orket ikke presset, men konsentrerte seg om å gjøre det bra med klubblaget. –Jeg kom til Rælingen som 18-åring og spilte mitt siste år som junior. 1990 årgangen var spekket med talenter i klubben. Det var egentlig ikke så mange andre gode alternativer for min del, forteller hun.

Må vente til sjansen byr seg
Cecilia debuterte som seniorspiller sesongen 2007-08. Det ble med en A-kamp i 1.divisjon. Året etter ble det to til. Hun gikk i læra, satt på benken og ble gradvis moden for å ta nye steg. –Man har jo alltid lyst til å spille, men som ung må man akseptere å vente til sjansen byr seg. Den gangen hadde vi ikke spesielt godt rekruttmiljø. Å spille i 3. og 4.divisjon ved siden av juniorlaget er ikke alltid godt nok. I dag er jo klubben nesten alltid med i Lerøyserien. I tillegg spiller de unge også i den nasjonale 2.divisjonsligaen.

Brukte skadeperiodene til å bli sterkere
Som så mange talentfulle spillere ble Cecilia rammet av skader. Mange i miljøet husker året Rælingen vant kvalifiseringen til 1.divisjon som foregikk i Tromsø. I siste spilleminutt i den siste og avgjørende kampen røyk korsbåndet. I over et år stod hun på sidelinjen og måtte se lagvenninnene kjempe kampen for å overleve i 1.divisjon. –Jeg ville tilbake og var ikke ferdig med håndballen. Jeg brukte skadeperioden til å bli sterkere fysisk, og synes selv jeg kom tilbake som en bedre spiller.

Gode resultater inspirerte til videre satsing
Det ble nytt opprykk på første forsøk etter skadeavbrekket. Riktignok ved hjelp av Storhamar som mistet lisensen. Dette gjorde at Rælingen var kvalifisert gjennom sin 3.plass i 1.divisjon. Laget overrasket alle de første serierundene høsten 2015, og stod med åtte poeng før jul. Det holdt til sluttspillplass i debutsesongen på øverste nivå. –Det var en helt syk opplevelse, og ga mersmak til videre satsing.
To år senere var Rælingen tilbake i 1.divisjon. Cecilia hadde også begynt å gjøre seg noen tanker om livet etter håndballen, for den gikk det ikke an å leve av. Å kombinere jobb i barnehage med toppidrett er ikke noe som passer for alle. –Det har i perioder være veldig tøft å ha fullt opp på flere arenaer. Det er ikke nok å være med på fellesøktene. Som spiller på dette nivået må det trenes mye individuelt også. Jeg kom til at det måtte bli en sesong til, og det er jeg glad for. Jeg fikk en av de beste opplevelsene i karrieren. Å slå Sola i kvalifiseringen til eliteserien for et år siden var en uforglemmelig opplevelse.

Ny skade: -Jeg håper å rekke innspurten på seriespillet
-Jeg hadde egentlig bestemt meg at dette var et perfekt punktum for min del. Men et snev av usikkerhet og mye entusiasme i klubben som hadde fått nytt trenerteam gjorde at jeg ombestemte meg. Klubben la til rette slik at jeg fikk en litt lengre sommerferie. Det var helt avgjørende for motivasjonen, sier Cecilia. Det ble en tøff høstsesong for laget. For veteranen har det også blitt en del motgang. Så langt har det bare blitt 9 seriekamper og 3 i cupen. Den siste gangen hun hadde på seg drakta viste kalenderen 14.november 2018. –Det har vært kjipt å få en ny skade. Jeg tok ikke kroppens signaler på alvor og resultatet har blitt et lengre avbrekk enn forventet. Jeg har trent bra fysisk i håp om å få med meg innspurten. Det ble en skikkelig nedtur å få beskjed om en alvorlig bruskskade som betyr 6-12 måneder med opptrening. Jeg har konkludert med at det blir viktigere å bevare helsa enn å gå på en ny sesong, forteller Cecilia.

Vil savne håndballtilværelsen
Dermed er et fantastisk idrettseventyr over for den sympatiske målvakten. -Jeg ser fram til å ta tilbake hverdagen min, trene når og hvor jeg vil, kunne bruke mer tid på venner, kjæreste og familie. Jeg vil savne samholdet og det sosiale, i tillegg det å jobbe mot noe sammen som lag og ikke minst lykkes, både individuelt og som lag. Det har på mange måter vært livet mitt de siste ti årene, så jeg kommer til å savne hele håndballtilværelsen, avslutter Cecilia.