– Jeg har lært å komme meg gjennom mørke perioder
Siri Jonhaugen (22) er venstrekant i Rælingen. Nylig har hun jobbet seg tilbake fra korsbåndsskade og kommet raskere inn i gamet enn noen kunne ant. Lagvenninnene lar seg til stadighet imponere av skuddet som sitter limt i vinkelen, smilet som går rundt og de gode kommentarene. Bak gleden for å være tilbake på banen ligger mange reflekterte tanker og en beundringsverdig innstilling. Det har ikke alltid vært lett, men det var aldri noen tvil om at hun skulle tilbake.
Kløktige kommentarer og en positiv innstilling kommer godt med også utenfor håndballbanen, når man studerer journalistikk. Siri har begynt på 2.året av bachelorgraden på OsloMET og skal ut i praksis hos Nettavisen i høst. Hun skriver for skoleavisen og jobber som vikarlærer på ungdomsskole. I en travel hverdag er det likevel håndballen som er hovedfokus. Som lagets uoffisielle Redbull-ambassadør, fikk hun innført energidrikken i kantina på videregående og det går ikke en dag uten ”det flytende gullet” i hånden. Kanskje det er slik hun får energien til å holde i hverdagen?
Etter en periode ute med korsbåndsskade er det viktigste målet fremover å holde seg skadefri. Å være lagtidsskadet beskriver hun som tungt, men et hvert tegn til fremgang var motiverende.
Til andre i samme situasjon har hun følgende tips: Å akseptere at skaden var skjedd og at det ikke hjalp å grave seg ned ble den viktigste lærdommen. Det handlet om å snu situasjonen om til en mulighet for å lære seg noe nytt man ellers ikke ville hatt tid til å jobbe med.
Jeg har lært å komme meg gjennom mørke perioder og hvordan man skal takle en slik skadeperiode. Selv om motivasjonen ikke alltid er like sterk, er det bare å gjennomføre eventuelle økter du ikke har lyst til. Man angrer sjelden på arbeid eller trening man legger ned.
Nå som hun stoler fullt og helt på kneet er det tid for å jobbe mot nye mål og håndballdrømmer. Å drive videre med håndball på et høyt nivå er målet og drømmen er å på et punkt kunne leve av det. Så langt har returen vært utelukkende positiv, så det lover godt. På veien mot de nye målene finner hun god støtte i familien. Både mor, far og søsteren er viktige støttespillere. De vet hvor mye håndballen betyr for henne og tilrettelegger på best mulig vis.