-Utfordrende og hele tiden utkjempe «to kamper»

Rælingen Håndballklubbs styreleders leserinnlegg i Romerikes Blad gjengis nedenfor. Det ble lagt ut i avisa som RB+ sak for abonnenter. Vi velger derfor å gjøre det tilgjengelig for alle.

Utfordrende og hele tiden måtte utkjempe «to kamper»

Rælingen kommune har med sine nesten 18.000 innbyggere to flerbrukshaller med godkjent aktivitetsflate for innendørsidretter. Dette gir i underkant av 9000 innbyggere pr. hallflate, noe som av Norges Håndballforbund karakteriseres som kritisk lav kapasitet. Normtallet er 5000 innbyggere pr. anleggsflate, ref. NIF’s anleggsatlas. Allerede i 2007, da Marikollen flerbrukshall sto ferdig, var utleietiden på over 100 %. Rælingen kommune var de siste årene blitt kjent for mer enn hoppbakker og Jentefestival. De hadde fått både innebandyklubb og håndballklubb som var i landets øvre sjikt. Fjerdingby Innebandy var i eliteserien, og Rælingen håndballklubb (RHK) kjempet på det tidspunktet om å være blant de 30 beste lagene i Norge på damesiden.

Rælingen håndballklubb
RHK har de siste 5 årene vært blant landets 15 beste klubber. Dette er mot alle odds, for RHK er jo egentlig en liten Askeladd i Eliteserien for kvinner, med sterk tro, stor dugnadsånd og lite budsjett. Vi kjemper ukentlig på parketten mot Norges beste håndballag, men dessverre «kjemper» vi også mot kommunen og dens politikere for å få klare og konsise svar, og det er faktisk den kampen som er mest utmattende.
Bredde genererer topp, og topp genererer større bredde. RHK opplevde noen forrykende år etter åpningen av Marikollen flerbrukshall. Klubben vokste, damelaget viste gode takter og yngre årsklasser begynte å vise seg frem både i Norge og sågar i hele Norden. RHK ble en klubb som andre lag og spillere ville møte i alle aldersklasser, ja faktisk melde overgang til. Dette medførte en tilvekst av yngre spillere som så opp til de eldre og hadde gode forbilder til hjelp for å kunne utvikle seg videre til det nivået de selv ønsket å være på.
Når RHK så rykket opp til Eliteserien i 2015 var ikke lengre lokale lag fra Romerike og omegn som skulle være motstandere. Nå var det plutselig håndballstorheter som Byåsen og Larvik som sto på den andre banehalvdelen. Men å rykke opp medførte også noen krav som vi som klubb er nødt til å forholde oss til – både til profesjonalitet og arrangement, men også krav til en større hall. Med iherdige frivillige klarer man å løse mange oppgaver, selv uten store budsjetter, men til selve bygningsmassen var vi nødt å søke hjelp.

Mer halltid
Samtaler ble igangsatt med kommunens politikere, og majoriteten av dem ønsket å hjelpe klubben med å finne en løsning. Også idrettsrådet og ledelsen ved de omkringliggende skolene støttet dette. Alle brukere av hallene, både på dag- og kveldstid, trengte mer halltid. Ved å øke hallkapasiteten ville flere barn og unge kunne tas imot i de trygge rammer som idrettsklubber kan tilby. I tillegg skulle man så langt som økonomisk forsvarlig oppfylle de krav som stilles for spill på høyeste nivå i eliteserien.
Det ble vedtatt å bygge ut Marikollen flerbrukshall slik at den fikk godkjente sikkerhetssoner og oppjustert tilskuerkapasitet. I de politiske vedtakene het det at Norges Håndballforbund og RHK skulle tas med på råd i hele prosessen. Det ble utfordrende å få til utbyggingen på en god måte, men kommunen hadde andre og bedre forslag. Til slutt landet man på å bygge en ny stor flerbrukshall sammen med nye Fjerdingby skole, en flerbrukshall som også skulle tilfredsstille kravene til spill på høyeste nivå. Hallen skulle prioriteres tidsmessig fremfor skolen, og skulle være ferdig i 2019/2020. Denne beslutningen ga RHK dispensasjon til å benytte Marikollen flerbrukshall som spillarena for eliteseriekamper frem til ny hall var ferdigstilt.

Bråstopp
Så langt er dette en lykkelig historie, men så bråstoppet det. Ett eller annet skjedde, for det skulle ikke lengre bygges hall som ville tilfredsstille NHF’s krav. Det var ikke engang interessant for kommunen å vite kostnaden for dette. Det nye vedtaket var at det skulle beregnes en løsning med «treningshall» på to versus en baneflate slik at man kunne se de faktiske kostnadene av prosjektene. Denne kostnadssammenligningen har vi i RHK etterspurt, men aldri blitt presentert for. Hvordan kan man fatte en beslutning uten å vite om alle alternativer? Gleden var allikevel stor da vi i januar 2018 ble invitert av kommunens administrasjon til arkitektkontoret for å se på tegningene for ny skole og flerbrukshall. De planer vi ble forelagt i dette møtet viste en hall med to baneflater og ca. 1000 sitteplasser. Dette ville «redde» RHK’s videre satsing på topphåndball, og vårt eksistensgrunnlag for fortsatt drift i Rælingen kommune var sikret.
Mot sommeren 2018 får vi imidlertid vite at kommunens plankomité har forkastet arkitektens utkast, og saken ble sendt tilbake, med pålegg om å tilpasse bygningsmassen mer med terrenget. Det var nå kun aktuelt med én baneflate. Vi følte at beina ble slått unna under oss, og glede gikk over i fortvilelse. Kommunens politikere vet at det er dårlig hallkapasitet i kommunen (som sagt er den karakterisert som kritisk og faktisk blant de dårligste i landet). Kommunen planlegger altså å bygge en ny skole for over 700 elever for å ta høyde for planlagt fremtidig befolkningsvekst, men vil ikke engang vite kostnaden av å bygge en hall for fremtiden som tar høyde for samme befolkningsvekst. Tvert imot tegnes det en hall som er mindre enn dagens Marikollen flerbrukshall! Dette er en løsning som trolig vil gi ca. 1 time per klasse (på den nye skolen) i uken i hallen. Og dette «besluttes» samtidig som man vet at Marikollen ungdomsskole forgjeves har bedt om mer tid i Marikollen flerbrukshall, og at man har en videregående skole som nærmeste nabo med både topp/- og breddefag i idrett som ukentlig må reise til Skedsmohallen for å trene. På tross av dette velger man altså å utelate å undersøke prisen for å få til en flerbrukshall med to baneflater.
Vi har siden sensommeren 2018 forespurt både politikere og administrasjonen om hva den nye hallen vil inneholde, og om det eventuelt er mulig å ta ut litt mer masse slik at den planlagte hallen kan utvides med noe mer tilskuerkapasitet for å komme NHF’s krav litt i møte. Til disse spørsmålene har vi til dags dato ikke fått svar annet enn at kommunen er i en økonomisk situasjon som gjør at vedtatte planer må utsettes, og at dette også gjelder Helsebygg og kulturbygg. Det er grei og forståelig informasjon som vi tar til etterretning, men det besvarer ikke våre to konkrete spørsmål.

Utsettes
Vi har naturligvis forståelse for kommunens økonomiske situasjon, og synes det er trist at viktige byggeprosjekter må utsettes. Vi undrer oss likevel på at plankomiteen velger å pålegge et vesentlig fordyrende tiltak som fjerning av en kolle for å få senket bygningsmassen med mellom 5 og 13 meter fra dagens eksisterende høyde i terrenget i stedet for å bruke pengene på mer hallflate som sikrer en nødvendig økning i kapasiteten. Siden vi ikke får svar på våre spørsmål, er vår undring faktisk ganske så stor. «Det er håp i hengende snøre» er et velbrukt ordtak, men vi er dog usikre på om det er store håpet for vår eksistens som (eliteserie) klubb i Rælingen. Og akkurat det synes vi er ubeskrivelig trist, ikke bare for oss, men for alle de som benytter seg av det tilbudet vi gir. Dette gjelder både utøvere og publikum.
Så kjære alle politikere som synes vi er kravstore og masete; vi beklager, men vi ønsker oss jo bare klare svar! Etter to positive kommunestyrevedtak ble det plutselig veldig stille, og for oss oppsto en meget vanskelig situasjon. Vi jobber daglig frivillig og ulønnet for å gi et best mulig tilbud til alle klubbens medlemmer, både nåværende og fremtidige, og både bredde og topp. Det er for alle disse kommunens innbyggere vi har søkt samarbeid og svar. Vi er farlig nær det drastiske skritt å måtte si nei til 9–10 åringer som vil spille håndball i kommunen, fordi det ikke er kapasitet i hallene. Vi mener derfor bestemt at kommunen har akutt behov for mer kapasitet og flere anlegg. Vi tror faktisk også at kommunen har mulighet til å få det til, hvis man beregner de faktiske kostnader og tar med momskompensasjon og tippemidler. Idrett er ikke bare folkehelse, det handler også om samhold og tilhørighet, og er psykisk helsefremmende. Så vi krysser fingrene og håper at kommunen fremover vil finne gode løsninger for alle oss som bedriver vår idrett innendørs.

Geir Vestrheim, leder Rælingen HK