Vilde Johansen: – Vi tok av brekket og kjørte på
Plutselig kunne man kjenne igjen Romerike Ravens! Etter kun en seier på de første sju kampene, viste Romerikelaget hva som bor i dem da de søndag tok sesongens andre seier etter en fin prestasjon på bortebane mot Larvik.
Ravens tapte de tre første seriekampene før det ble seier over Follo. Etter tre nye tap ble det igjen en to-poenger. Og måten seieren kom på mot Larvik gir prov om at det blir mange gevinster fremover.
– Dette var befriende, sier målvakt Vilde Johansen (29). – Jeg hadde en god følelse før kampen og vi dro til Stavernhallen med innstillingen om at «vet du hva, i dag skal vi vinne og ta to poeng med hjem.»
– Vi hadde gjort gode forberedelser og vi følte lite press. Vi har ikke overprestert hittil, humrer hun, – så jeg kjente at nå var det på tide.
Ravens førte kampen i andre omgang, men Larvik var oppe på uavgjort på 19-19 og 26-26. Kampen endte 33-29. Vilde hadde 34 i redningsprosent.
Hva klaffet?
– Vi hadde en klar plan og den turte vi å stå i og stole på. Det gjorde at vi lyktes med det også. Vi kunne fort ha blitt litt usikre og gitt bort store rom.
– Vi valgte å ta ut Maja Furu Sæteren fra start. Hun scorer mange mål og spiller mye inn til linjespiller og hadde en veldig god kamp forrige serierunde mot Oppsal. Så ved å plukke ut henne, håpet vi at det skulle gi resultater. Det krevde også at de bak stod sammen, flyttet beina og hadde mye energi. Da vi stolte på at det kom til å fungere ga det resultater, sier hun fornøyd.
Gjorde dere noe annerledes i forberedelsene foran denne kampen?
– Vi trente mer på å spille 5:1 og hadde mer fokus på det, men vi har i hele høst generelt hatt gode treninger – vi har bare ikke fått igjen for det enda.
– Det har vært mye som har vært bra i kampene hvor enkeltspillere har vært gode, men ikke så ofte hvor flere har hatt gode perioder samtidig. Nå følte jeg at i kampen på søndag, var det det mange som meldte seg på. Det var en ordentlig lagseier, smiler målvakta.
Før møtet med Larvik var det en måned siden Ravensspillerne kunne gå jublende av banen. Da ble Follo slått 29-24 i Stil Arena.
Hvor viktig var seieren over Larvik?
– Det gjør noe med laget og energien i gruppa det å vinne kamper. Det er jo gøy å vinne håndballkamper. Jeg tror det gjør mye for det videre treningsarbeidet og motivasjon på trening. Selv om jeg synes motivasjonen har vært god og jeg føler ikke det hadde vært krise om vi ikke hadde tatt de to poengene mot Larvik, bemerker 29-åringen.
– Sesongen er lang. Første året jeg var i Ravens, tapte vi de seks første kampene og kom på en sjetteplass da. Vi vet at det er muligheter uansett. Men det er klart det gjør noe med stemningen i et lag å vinne sånne kamper.
Den iveren og innsatsviljen dere viste i Stavernhallen, har det siste der manglet i de andre kampene?
– Jeg føler nok litt det selv også. Det var egentlig bare å ta av brekket og kjøre på. Vi fikk også flere kommentarer etter kampen om at det så ut som at vi hadde det skikkelig gøy på banen. At vi så litt ut som et nytt lag. Det føltes veldig bra ute på banen også, sier sisteskansen entusiastisk.
– Vi stikker av med noen mål, men blir tatt igjen, men likevel så er vi ikke noe stresset, følger planen og gjør det vi skal og er tro mot konseptet. Det var god trygghet i laget og med mye energi og folk var sånn «vi kan hvis vi vil» og det må vi tørre å stole på fremover også. Vi er gode nok.
Vilde Johansen byttet fra Aker til Romerike i 2021 og i hennes første sesong ble klubben nummer 6 i REMA 1000-ligaen. I fjor ble det en niende plass.
Kan dere komme tilbake og på ny kjempe om en plass blant de seks beste?
– Det hadde vært fint det, vi ser i denne ligaen i år at omtrent alle kan vinne mot alle, det er alltid muligheter for poeng. Det er gøy.
Veien videre?
– Vi må bare fortsette med de treningene og opplegget vi har hatt frem til nå. Jeg føler at vi har gode planer og struktur i det vi gjør. Så får vi håpe at det løsner for oss videre og at vi fortsetter med samme innstillingen og innsatsen som har vært frem til nå. Vi ser at vi høster av det, sier Vilde Johansen avslutningsvis.