Jaget av toppklubber. Blir i Rælingen

Frida Haug Hoel fyller 22 år i august og er allerede blant veteranene på laget. Hun debuterte høsten 2015 i klubbens første kamp i eliteserien (Grundigligaen).  Nå jobber hun for å bli en enda skarpere og smartere håndballspiller.

Debut i drømmesesong
Rælingen vant en historisk seier 6.september 2015. Dette var den første kampen på øverste nivå for klubben i norsk håndball. Frida fikk noen få minutter på banen og noterte seg for en utvisning på den offisielle statistikken. I neste seriekamp fikk hun sine to første nettkjenninger på bortebane mot storlaget Vipers. Foran 1500 tilskuere ble RHK filleristet og sendt hjem med stortap. Laget var forberedt på at det ville svinge, og ingen andre enn dem selv ble overrasket da de slo tilbake allerede i den kommende serierunden. Det ble sesongen der et nederlagsdømt Rælingslag overrasket alle og spilte seg frem til sluttspillplass. For den unge Eidsvoll-jenta ble det 25 kamper den første sesongen. Nå står hun bokført med 122 offisielle kamper og er inne på topp 10-lista over spillere med flest kamper i klubben.

Gode makkere i posisjonen har gitt utvikling
-Jeg kom til Rælingen som 17 åring uten særlig erfaring fra seniornivå til eliteseriespill. Det var en stor overgang, og det svingte mye i prestasjonene mine de første sesongene. Selv om det fortsatt svinger, så har jeg vokst på det ansvaret jeg har fått de siste årene. Det at jeg har fått tillit og tid til å prøve og feile tror jeg er den viktigste grunnen til at jeg har tatt de stegene jeg har gjort. Samtidig har jeg vært heldig med gode makkere gjennom årene. Bettina Sonerud, Christina O’Sullivan og Susann Nybo har alle vært eldre enn meg og delt erfaring jeg har dratt nytte av. Nå som jeg plutselig står som eldst og med mest erfaring i min posisjon, håper jeg at jeg kan være en minst like god makker for Sarah Deari Solheim, sier Frida.

Bettina Sonerud, Christina O’Sullivan og Susann Nybo har delt erfaring og vært gode makkere opp gjennom årene

Frida Haug Hoel

Takket nei til landslaget
Gjennom sesongene med klubb- og landslagshåndball balanserte Frida belastningen så godt som mulig. Selv med hvile, restitusjon og tilpassede treningsprogrammer merket hun at belastningen ble for stor. -Jeg valgte jo egentlig ikke å gi meg på landslaget. Men i perioden jeg var på LK98 slet jeg mye med en skulder som hindret meg i å delta på samlinger. Spesielt mot slutten ble jeg rådet til å la skulderen hvile. Jeg er veldig takknemlig for de opplevelsene og erfaringene jeg fikk ved å være med på LK98, fortsetter Frida.

Fokuset på fysisk trening for å dempe risikoen for skader har vært viktig. Likevel har det med tøft kampprogram resultert i en overbelastning på et kne. –Det er ikke alvorlig, men det passer bra at vi har en lengre periode hvor egentrening og styrke prioriteres. Godt treningsopplegg og kreativitet blir viktig for å få til en oppkjøring slik situasjonen er nå. Jeg ser frem til etter hvert å få noen økter sammen i grupper. Med tanke på at jeg ble permittert er jeg jo veldig heldig som bor hjemme. Her får jeg mat, drikke og det som trengs. Så jeg skal egentlig ikke klage, det viktigste er at vi har en klubb å komme tilbake til når dette er ferdig, sier Frida, som det kommende året skal kombinere håndballen med studier.

I søkelyset hos flere klubber
Både trenerne og lagvenninnene var glade for at hun valgte å fortsette. -Frida har blitt en kontinuitetbærer og er et godt forbilde. Hun har et solid distanseskudd og har utviklet duellspillet sitt. Hun er så god at det viktigste for laget er at hun våger mer, sier Rælingens nye hovedtrener Ane Mällberg.

Den talentfulle høyrebacken har vært jaget av flere toppklubber denne våren. –Jeg hadde en åpning i kontrakten min til å avslutte etter denne sesongen. Etter grundige vurderinger valgte jeg å fortsette. Jeg har tro på at jeg kan fortsette utviklingen med trenerteamet som overtar. Mitt kortsiktige mål er å bli enda skarpere i vurderingsøyeblikkene, spesielt i spill mot ulike typer forsvar. Det blir også viktig å bli smartere i mitt eget forsvarsspill. Jeg ønsker å spille håndball så lenge det er gøy med mål om å bli så god som mulig, avslutter Frida.