Rekruttlandslaget er viktig for suksessen

-Norge etablerte ordningen med rekruttlandslag etter at det brått ble mange forfall og skader til et mesterskap i 2006. De som kom inn som reserver da var ikke rustet mentalt, ferdighetsmessig eller fysisk til flere uker med forberedelser og mesterskap, sier Michael O’Sullivan

I dag er han Ane Mällbergs høyre hånd i Rælingen. Etter mange år med hovedansvar, gode resultater og utvikling av A-laget i klubben, fikk han tilbud om å være rekruttlandslagstrener. Det ble en tøff kombinasjon med jobb i Gjensidige. Etter to år ute fra klubbhåndballen kom han denne sesongen tilbake til klubben. Nå er rollen slik at den er mindre krevende å kombinere med oppgavene i rekruttlandslaget.

Samtidig som A-landslaget er i Danmark og gjør sine siste forberedelser til EM, holder rekruttlandslaget sin samling i Kristiansand (25.november-3.desember). -Min rolle og mitt ansvar er å bidra til  at spillere som kommer opp fra vårt juniorlandslag (20 år) eller er «late bloomers» får en arena hvor de øker sine sjanser for å kunne bli- og lykkes som A landslagsspillere. LKR gjennomfører ca 5 samlinger pr. år. November samlingen vår har full fokus på å forberede spillere som er reserver inn mot EM eller VM. Thorir Hergeirson tar ut en bruttotropp på 35 spillere som klarers for spill i mesterskapet. De som ikke blir tatt ut direkte i mesterskapstroppen driller vi parallelt, forteller O’Sullivan.

På hvilken måte foregår slikt arbeid i praksis? -I forkant av treningskampene som A-landslaget nå spilte mot Danmark, fikk vi spill- og taktikkplan. Kampene ble observert i lys av dette. Så trener vi på disse spillsystemer i alle faser  og andre prioriterte oppgaver. Det er spillere her på vår samling i Kristiansand som med stor sannsynlighet skal til Danmark og slutte seg til A-laget. Vi er derfor pålagt like strengt regime som A-landslaget.
Alle bor på enerom, holder avstand til enhver tid bortsett fra når de trener i hall, temp. måling morgen og kveld, samt covid-19 testing torsdag, mandag og torsdag.

Hva får du med deg av inspirasjon og kompetanse fra landslaget tilbake til klubben? -I trenerteamet på landslaget jobber jeg sammen med særdeles kompetente ressurspersoner; Wenche Halvorsen, Tom Morten Svendsen og Lene Rantala. Jeg lærer alltid mye av å jobbe med- og sparre med disse menneskene. I tillegg har vi flere av verdens beste og nest beste spillere på parketten. De setter «benchmark» for profesjonalitet i det de gjør og inspirasjon til det daglige arbeidet med spillerne i klubblaget.

Hvordan var det å komme tilbake som trener på klubbnivå, og hva hadde skjedd mens du var borte? -Etter to år borte fra Rælingens elitelag var det veldig godt å se at Daniel Birkelund sammen med Ane Mällberg har videreutviklet spillet og spillere ytterligere. Denne sesongen har jeg gleden av å assistere Ane. Hun har satt seg som mål å ta laget opp et nivå til og det synes jeg hun er godt på vei til å klare. Jentene gjennomfører meget gode økter hver dag og med et unntak på de siste 10-12 kampene synes jeg de leverer bedre og bedre spill, for hver eneste kamp. Vi har oppgaveorientert inngang til alle kamper, grundige evalueringer  og  basert på dette nøye planlagte treninger. Dette har gitt god utvikling for spillerne og laget, avslutter O’Sullivan